"Klimaklokken" (
www.climateclock.no )er vår egen professor emeritus Harald Yndestad sin egen blogg der han har samlet mange av sine publikasjoner angående det han mener er den virkelige årsaken til klimaendringene.
"Klimaskeptikerne" er i mindretall i det akademiske miljøet, noe en godt kan skjønne ettersom disse er de som sist blir tilgodesett med forskningsmidler og skjelden blir invitert til konferanser der klimaspørsmål står på agendaen. Likevel utgjør de en minoritet som til tross for knallhard motstand i egne rekker ikke lar seg knekke, men bruker all sin tid på å motbevise at CO2 er den egentlige årsaken til at temperaturen har steget noen grader de siste årene. "Klimaskeptikerne" fornekter ikke at CO2 er en av årsakene til at klimaet endrer seg, men effekten er sterkt overdrevet mener de. Omlag 4 % av endringene kan forklares med endringer av CO2-innholdet i atmosfæren - resten er det helt andre faktorer som er årsaken til.
Wobbler effekten. Allerede på 16 - 1700 tallet oppdaget en vitenskapsmann at vinkelen på jordens akse ikke var konstant. Over en periode på 18,6 år endret vinkelen seg med 5 grader. Når jorden står sånn og svinger blir verdenshavene virvlet opp og en får store sirkulasjoner. Disse korte frekvensene på 18,6 år genererer også lange bølgelengder på omrøringen på 74,4 år. Når begge disse omrøringene med ulike bølgelengder har samme topp, viser det seg at en får et varmt klima.
North Atlantic Ocilliation (NAO) der månen er driveren. Her opererer man med måleperioder på 112, 74 og 38,9 år.
Isfronten i Arktis er også noe Harald har forsket på og samlet dataserier helt tilbake fra 1579. Disse viser at posisjonen til isfronten har endret seg over tid. Rundt 1750 var isfronten like langt nord som den er i dag og rundt år 1800 lå den så langt sør som 76 grader nord.
En annen faktor som spiller inn er planetene Saturn, Neptun og Uranus sin plassering og påvirkning på solen. Gravitasjonen som disse påvirker solen med endrer seg i forhold til deres posisjon.
Temperaturen på Grønland og tykkelsen på isen har blitt brukt som en indikator på klimaendringene. Dataregistreringer fra år 2000 før Kristus og frem til i dag har vist at det hele tiden har vært svingninger i temperaturen. Hovedtrekket er at det var varmt i vikingtida og deretter har det bare blitt kaldere. Nå har temperaturen derimot begynt å øke litt igjen og er på veg opp mot det normale når man ser på gjennomsnittet i denne lange dataserien.
I følge Harald vil vi snart gå inn i en kaldere periode der man når et gjennomsnittlig minimum i 2072 og deretter inn i en varmere periode der maksimum temperaturen i snitt blir nådd i 2184.
(Så spørs det da om effekten av at temperaturen i fremtiden synker blir kreditert alle politiske vedtak for å redusere CO2 eller at "klimaskeptikerne" endelig blir tatt på alvor. Red.anm.)
