Nyhetsdetaljer | Aalesund Øst RK

Helseetikk

Etikk er en "rød tråd" i programmet til klubben vinteren 2020. På møtet 5. februar snakket Dag Rive Kristiansen om helseetikk.

Leger er vel de som blir stilt overfor de vanskeligste etiske dilemmaer. Her er det ofte snakk om liv eller død - hvem skal leve og hvem skal dø.

Dilemmaer han var innom kan nevnes, hvem skal man prioritere dersom det er mangel på respiratorer? Skal det være opp til pårørende å bestemme når utstyr som holder en pasient i live skal kobles fra? Hvem skal prioriteres når det er snakk om tildeling av kostbar medisin?

I mange tilfeller kan nytteløs behandling oppfattes som krenkende. Holdningene til pasienten må tas hensyn til.

Leger behandler etter fire prinsipper:

Velgjørenhetsprinsippet. Velgjørende behandling opp mot risikoen ved behandlingen.
Prinsippet om ikke å skade pasienten. Hvordan blir livet etter behandlingen.
Prinsippet om å ha respekt for autonomi. Respektere pasientens sin besluttsomhetsevne.
Rettferdighetsprinsippet. Lik fordeling av ressurser til alle.

Pliktetikken som legene er underlagt sier at de har plikt til å redde liv uansett hvor de befinner seg. De skal beskutte de svakeste og holde på fortrolige opplysninger. Dette er prinsipper som tidligere var en del av "Hippokrates eden" som alle helsearbeidere var bundet av.

I moderne medisin blir det lagt vekt på å gi pasientene god informasjon. Det blir gjerne satt opp skriftelige avtaler om hvordan behandlingen skal foregå. Behandlende overlege er den som har ansvaret for behandlingen.

Den Hippokratiske ed:

Jeg sverger ved legen Apollon, ved Æsculap, Hygeia (Helsen), og Panakeia, og jeg tar til vitne alle gudene, alle gudinnene, til å holde i samsvar med min dyktighet og dømmekraft, denne Ed.

«Å holde ham som lærte meg denne kunst like kjær for meg som mine foreldre; å leve sammen med ham og om nødvendig dele mitt gods med ham; å anse hans barn som mine egne brødre, å lære dem denne kunst hvis de ønsker uten betaling eller skriftlig løfte; å overlevere kunnskapen til mine sønner og min læremesters sønner og disiplene som har vervet seg og har godtatt yrkets regler, men til ingen andre.

Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade. Jeg vil ikke gi dødelig gift til noen som ber om det, heller ikke gi råd til hvordan de kan avslutte sitt liv. Ei heller vil jeg gi noen kvinne en substans som fører til at hun aborterer. Men jeg vil holde både mitt liv og min kunst ren. Jeg vil ikke kutte etter stein, selv for pasienter hvor sykdommen viser seg; jeg vil overlate denne operasjonen til å bli utført av praktiserende, spesialister i denne kunst.

I ethvert hus jeg kommer til vil jeg gå inn bare for pasientenes beste, holde meg selv langt fra all forsettelig skade og all forlokkelse til å elske med kvinner eller menn, fri eller trell.

Alt som kommer til min viten under utøvelsen av mitt yrke eller i daglig samkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg holde hemmelig og aldri avsløre.

Hvis jeg holder denne ed trofast, vil jeg kunne nyte mitt liv og utøvingen av min kunst, respektert av alle mennesker i all tid; men hvis jeg bli avledet fra min ed eller bryte den, måtte så det motsatte bli min byrde.»