Intercity møte - "En urolig verden. Hva betyr det for oss?"

Den første onsdagen i juni inviterte Aalesund Øst Rotaryklubb til Intercity møte der stabssjef ved M&R politidistrikt Hans Martin Gridseth snakket om hva den urolige verdenssituasjonen betyr for oss.

Hva er status?

Regjeringen har lagt frem "Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig".  Det er en sentral rapport som favner velferdsstaten, samfunnet, befolkningen, kommunene, myndighetene og næringslivet.  Vi har også fått en sikkerhetsstrategi som peker på sentrale områder knyttet til et sterkt demokrati, trygghet, fellesskap, samhold og økonomisk sikkerhet.  "Totalforsvar" og "egenberedskap" er gamle begrep som igjen har blitt aktuelle.

I mai kom Riksrevisjonen med sin rapport om totalforsvaret (Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig".  Den overordnede vurderingen fra Riksrevisjonen bruker begrepene "ikke tilfredsstillende" og " kritikkverdig" for å beskrive tilstanden i Norge.  I rapporten kritiseres også myndighetene for å være dårlig forberedt og at sivilsamfunnets evne til å støtte i krig og kriser er for dårlig.  Videre konkluderer de med at vi ikke har på plass et velfungerende totalforsvar.

Hva betyr dette?

Hvordan er samfunnets samlede evne til å beskytte seg mot og håndtere uønskede hendelser som truer sentrale verdier som liv, helse, økonomi, demokrati samt viktige og kritiske samfunnsfunksjoner?  Dette står sentralt i et samfunnssikkerhets- og beredskapsmessig perspektiv, og fordrer at vi blir flinkere til å gjøre - ikke bare prate!  Det registreres en stor evne og vilje til å komme med tiltak, men tiltakene blir ikke mer enn papir og ord før en iverksetter disse.  Tiltakene  innbefatter at den enkelte iverksetter sine egne tiltak, det som kalles egenberedskap.  Et eksempel er å ha nok mat og drikke tilgjengelig slik at familien kan klare seg i en uke uten hjelp fra andre.  Det kreves også at både offentlige og private aktører tar absolutt nødvendige grep hver for seg innen de ulike sektorer, men også i tett samhandling.  Gjennom forebygging, risikoreduksjon og beredskap er målet å sikre at samfunnet fungerer selv om uforutsatte hendelser inntreffer.

Politiets rolle og oppdrag.

Politiet skal opprettholde alminnelig orden, beskytte borgere som driver lovlydige virksomheter, forebygge og forhindre straffbare handlinger.  Totalforsvaret som politiet er en del av innebærer gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, og retter seg mot planlegging, krisehåndtering og gjenoppretting i krisespekteret fra fredstid til væpnet konflikt.  Politiets rolle i fred, krise og væpnet konflikt (krig) er den samme.  Krisespekteret er stort og politiet har maktmonopol i alle faser inntil det oppstår væpnet konflikt/krig.  Politiet baserer sitt oppdrag og tilnærming på gjeldende lover og regler samt opparbeidet kunnskap, situasjonsbeskrivelser og trusselvurderinger.  Politiets hovedstrategi er å forebygge, og i det ligger det at en primært skal søke å forhindre uønskede hendelser og straffbare handlinger.  Sentralt prioriterte oppdrag for politiet utover tradisjonell kriminalitetsbekjempelse retter seg mot voldelig ekstremisme, den sikkerhetspolitiske situasjonen og demokratibeskyttelse.

Voldelig ekstremisme.

Dette temaet knytter seg til politisk motivert vold/terror og omfatter i hovedsak

• Trussel fra ekstrem islamisme.
• Trusselen fra høyreekstreme.

Trusselnivået i Norge er for tiden "Moderat".  Det vil si at det er på nivå 3 av 5, noe som tilsier at det vurderes mulighet for terroranslag mot Norge.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Den spente situasjonen i Europa og verden påvirker også Norge.  Det knytter seg usikkerhet til hvilke konsekvenser denne har både for kriminalitetsbildet, etterretningstrusselen, bruk av sammensatte virkemidler og migrasjon.  Både Russlands angrepskrig mot Ukraina, Gaza-konflikten og øvrige spenninger får betydning for Norge.  Russland vurderes som den største trusselen mot sikkerheten i Europa i 2025.  I tillegg utgjør etterretningstrusselen fra både Kina og Iran en utfordring for Norge.  Statlig etterretningsvirksomhet, påvirkning og sabotasje utgjør en alvorlig trussel, og det vurderes som sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre sabotasje og påvirkningsoperasjoner i Norge.  Fremmede staters etterretningsvirkemidler vil hele tiden tilpasses endrede forutsetninger og norske mottiltak.  Russland har blitt mer risikovillig på veien mot å nå sine mål i Vesten blant annet som en konsekvens av bortfall av diplomatiske kanaler og arenaer.  Siden slutten av 2023 har russisk etterretning gjennomført titalls sabotasjeaksjoner og forstyrrende aktivitet ved bruk av "proxy-aktører".  Dette vanskeliggjør å kunne gjennomskue hvem som står bak.  Energi, eiendom, infrastruktur, transportmidler, logistikk og så videre er eksempler på utsatte verdier.  Cyberoperasjoner er en del av modusen til fremmede stater.  Videre er påvirkningstiltak for å svekke tilliten til myndighetene, for så å svekke demokratiet, kjent metodikk.

Demokratibeskyttelse.

Hat og trusler mot politikere og andre samfunnsdebattanter er en alvorlig samfunnsutfordring og aktualiseres særlig i forbindelse med valgkamper og valg.  Sentralt for politiet står beskyttelse av demokratiet og ytringsfriheten slik at det offentlige ordskiftet får nødvendig rom og trygghet.  Myndighetspersoner er i tillegg utsatte mål for fremmede staters etterretningsvirksomhet.

Hvordan innretter politiet seg?

Sentralt prioriterte oppdrag krever ekstraordinær innsats.  Politiet arbeider ut fra et ordresystem der slike oppdrag gis en tydelig prioritet i politidistriktet.  Disse oppdragene håndteres gjennom en rekke ulike tiltak og aktiviteter:

• Tiltak som ivaretas av politiet alene, men også tiltak som gjennomføres i samarbeid med andre aktører.
• Åpne tiltak med stor synlighet, men også tiltak med lavere signatur.

Sentralt for disse tiltakene er at primærfokuset rettes mot risikoreduksjon og forebygging med mål om å forhindre uønskede hendelser og straffbare handlinger.

16. januar 2019

"Sunnmørsposten som regionsbygger"

Hanna Relling Berg er ansvarlig redaktør i Sunnmørsposten og leder av norsk redaktørforening. Onsdag 16. januar besøkte hun klubben og snakket om "Sunnmørsposten som regionsbygger".

9. januar 2019

Guvernørbesøk

Onsdag 9. januar hadde rotaryklubbene Ålesund sentrum besøk av årets distriksguvernør Arvid Blindheim fra Vestnes Rotaryklubb.

19. desember 2018

Juleavslutning

Siste møte i klubben var onsdag 19. desember. Da fikk vi besøk av Bente Wangensteen som var med å sette medlemmene i deg rette julestemningen.

12. desember 2018

"SMB - grunnfjell og vekstmotor i norsk nærings-og samfunnsliv".

Små og mindre bedrifter står for 44 % av verdiskapningen i landet forteller Karl Inge Rekdal som er administrerende direktør i Sykkylven stål og leder av NHOs SMB-forum.

5. desember 2018

Kurs i bruk av sosiale medier

Onsdag 5. desember var webansvarlige fra klubbene på nordre Sunnmøre samlet for oppdatering i bruk av sosiale medier

21. november 2018

"Kriminalitetsutviklingen i Ålesund"

Kriminalitetsutviklingen i Ålesund og den nye organiseringen av politiet i Møre og Romsdal var temaet når politistasjonssjef Oddbjørn Solheim besøkte klubben 21. november.

21. november 2018

Opptak av nytt medlem

Dag Rive Kristiansen ble tatt opp som medlem i Aaesund Øst Rotaryklubb på klubbmøtet 21. november 2018.

7. november 2018

Hjellens notbøteri

Hjellens notbøteri - og planene for det siste inntaket notbøteriet på Sunnmøre var temaet når Torgeir Hjellen var kveldens foredragsholder onsdag 7. november

1. november 2018

Salget av "Fagermobilder" er i gang

Salg av signerte bilder av Terje Fagermo er i gang. Prisen for medlemmer er kr 1.500,-. Bestillingslister er tilgjengelig på klubbmøter.

27. oktober 2018

Joachim H. Rønneberg har gått bort.

Joachim Holmboe Rønneberg (1919-2018) sovnet stille inn natt til søndag 21. oktober.