Det er gjort rundt 50 undersøkelser av fjorden.  Felles for disse er at de viser forekomster av tungmetaller fra tidligere virksomheter og fra private og kommunale avløp.

I Stortingsmelding nr 14 (2006-2007)  "Sammen om et giftfritt miljø" blir opprydding i Ålesund prioritert sammen med 16 andre steder i Norge.  Flere plasser i Aspevågen er sterkt forurenset og det er funnet kvikksølv, kobber, bly og PCB i sedimenter.

Hvorfor må vi rydde opp?  Svaret er selvfølgelig at vi må hindre akkumulering av miljøgifter i næringskjeden.  Tiltaksplan for dette ble utarbeidet allerede i 2015 av konsulentfirmaet Rambøll.  En forutsetning for varig effekt er at kildene på land reduseres så mye som mulig.  Sedimenter som fjernes fra havbunnen er forutsatt skal deponeres på land.

Fra før har det vært et samarbeid med Kystverket om et lokalt stranddeponi, der en skal bruke stein fra farledutdypingen til dette.  Det er planlagt felles søknader om tiltak og felles entreprise. Det er gjort vurderinger av alternative lokaliseringer av stranddeponi på Flatholmen, Gangstøvika og på Kvennaneset.  Etter hvert har man kommet til at en vil gå for mer tildekking av de forurensede massene og frakting av de mest forurensede løsmassene til eksternt deponi.  I 2015 ble løsmassene som måtte fjernes anslått til å være 96.000 m3.  Senere kartlegginger har redusert anslaget til 60.000 m3.  Med mer tildekking blir behovet for fjerning av forurensede løsmasser redusert til 7.050 m3. 

Hva gjenstår så før en kan sette i gang tiltak? Jo:

Publisert av Jan Heggem 14. februar 2020